Sophie Muller har regissert musikkvideoen. Videoen er en fortellende musikkvideo. I musikkvideoen forteller Pink om hvordan hun opplevde skilsmissen mellom moren og faren da hun var 11 år gammel. Hun synger at hun ikke orker å leve med at foreldrene krangler og er forferdelig mot hverandre. Videoen starter med at kameraet filmer ned på en seng, og der ligger Pink og den lille jenta på elleve år. Den lille jenta som skal forestille pink da hun var elleve, begynner å synge. Hun synger om at hun ønsker at foreldrene skal slutte å krangle, og at hun vil at de skal bli venner igjen. Deretter flytter de seg til kjøkkenet og den lille jenta begynner å fortelle om at hun ikke er lett å vokse opp i en 3. verdenskrig. Jenta synger med Pinks stemme, mens hun synger til Pink som om hun var moren. Den lille jenta begynner å dra i Pink og spør om de kan fikse i dette. På slutten av filmen går jenta inn i en ny famile, som er en perfekt familie, akkurat som en TV-reklame. Hun går inn i TVen, og vi ser at hun ble lykkelig med den nye familien.
Det er stor sammenheng mellom teksten og videoen. I teksten blir det uttrykket at den lille jenta synes det er vanskelig at foreldrene skal skilles. Det er akkurat dette som blir uttrykket i videoen. I videoen møter vi Pink og den lille jenta. Vi møter også en advokat som er innblandet i noen få sekunder midt i filmen. Vi ser også den perfekte familien fra TV-reklamen, som den lille jenta til slutt går inn i. Jenta viser hvordan Pink hadde det da foreldrene skilte seg. Det er akkurat det som kommer fram i videoen. Det er Pink som synger, selv om det som oftest ser ut som det er den lille jenta siden hun mimer med Pinks stemme. Noen ganger synger de samtidig. Artisten er med i musikkvideoen hele tiden.
Musikkvideoen foregår i ett mørkt, trist og stort hus. Det er veldig sammenheng mellom miljø, tekst og sangtekst. Huset filmen blir spilt inn, får ekstra fram hvor trist det er i familien vi hører om. Det som fanger min oppmerksomhet i musikkvideoen er den lille jenta. Hun ser så trist ut, og det skaper ekstra oppmerksomhet når hun synger med en sterk damestemme. Det er en veldig trist stemning i både teksten og filmen fra start til slutt. Pink og den lille jenta bruker begge de samme, triste klærne. Det symboliserer at de begge synes dette er trist, og at de gjerne skulle vært foruten begge to. Det blir brukt mye zooming. Kameraet filmer fram og tilbake på Pink og jenta. Når jenta synger blir det ofte froskeperspektiv. Jeg synes denne filmen var veldig bra. Musikkvideoen var veldig trist, og man fikk en veldig medfølelse til den lille jenta som synger om at hun ikke ønsker at foreldrene skal skilles. Musikkvideoen passet utrolig bra til sangteksten, og jeg synes filmen forsterket betydningen til sangen. Videoen forteller oss at Pink hadde en vanskelig oppvekst, og tok skillsmissen mellom foreldrene veldig tungt.
