mandag 4. april 2011

Nynorsk - reklame


Hva synes du om reklamer på nynorsk?

               Jeg synes det er greit med bruk av nynorsk i reklamer. Det er flere som har nynorsk som sitt skriftspråk og vi lærer nynorsk flere år på skolen. Hvorfor skal det da ikke være mulig å bruke dette språket i reklamer? Hvorfor skal vi lære det på skolen, men ikke ha nynorsk i reklamer?  I 1970 vedtok NRK at 25 % av språket på deres tv-kanaler og radio-kanaler skulle være nynorsk.  Flere mente at språket måtte komme mer fram, og at det skulle bli mer hørt og lest. Da synes jeg det er rart at den faglige lederen i reklamebyrået Dinamo Norge, Ivar Vereide, mener at man må ha en naturlig grunn til å bruke nynorsk i reklamer. Han mener at det ikke er bra å bruke nynorsk bare for å bruke nynorsk. Noen mener at nynorsk signaliserer identitet og ekte vare, og nynorsk kan brukes som et veldig bra virkemiddel. Jeg synes nynorsk er veldig norsk, og hvis det er en reklame som skal få fram nasjonalfølelse synes jeg nynorsk er supert å bruke. Språket er veldig klart og skarpt og får fram hva som blir sagt på en klar måte. Mange mener at nynorsk er et unødvendig språk og burde bli fjernet, hvert fall fra at man skal lære dette språket skolen. Det er mange som fortsatt bruker språket som skriftspråk, og nynorsk er en viktig del av norsk historie. Flere mener at det er viktig å ta vare på nynorsk å passe på at det ikke forsvinner. Derfor mener jeg det er helt naturlig å kunne bruke nynorsk i reklamer.  

tirsdag 18. januar 2011

Family portrait

I dette innlegget skal jeg analysere musikkvideoen Family Portrait. Artistene som har skrevet denne sangen er Pink og Scott Stroch. Family Portrait er en sang fra Pinks 2. album, missundaztood som ble gitt ut i 2002. Dette er en R&B sang og målgruppen til denne sangen er stor. Målgruppen er gutter og jenter fra 10 til 30 år. Teksten handler om en liten jente som forteller om at foreldrene begynner å gå fra hverandre. Jenta synger til moren sin. Hun får fram at hun hater at foreldrene krangler, og at hun absolutt ikke vil at de skal skilles. 


Sophie Muller har regissert musikkvideoen. Videoen er en fortellende musikkvideo. I musikkvideoen forteller Pink om hvordan hun opplevde skilsmissen mellom moren og faren da hun var 11 år gammel. Hun synger at hun ikke orker å leve med at foreldrene krangler og er forferdelig mot hverandre. Videoen starter med at kameraet filmer ned på en seng, og der ligger Pink og den lille jenta på elleve år. Den lille jenta som skal forestille pink da hun var elleve, begynner å synge. Hun synger om at hun ønsker at foreldrene skal slutte å krangle, og at hun vil at de skal bli venner igjen. Deretter flytter de seg til kjøkkenet og den lille jenta begynner å fortelle om at hun ikke er lett å vokse opp i en 3. verdenskrig. Jenta synger med Pinks stemme, mens hun synger til Pink som om hun var moren. Den lille jenta begynner å dra i Pink og spør om de kan fikse i dette.  På slutten av filmen går jenta inn i en ny famile, som er en perfekt familie, akkurat som en TV-reklame. Hun går inn i TVen, og vi ser at hun ble lykkelig med den nye familien.


Det er stor sammenheng mellom teksten og videoen. I teksten blir det uttrykket at den lille jenta synes det er vanskelig at foreldrene skal skilles. Det er akkurat dette som blir uttrykket i videoen. I videoen møter vi Pink og den lille jenta. Vi møter også en advokat som er innblandet i noen få sekunder midt i filmen. Vi ser også den perfekte familien fra TV-reklamen, som den lille jenta til slutt går inn i. Jenta viser hvordan Pink hadde det da foreldrene skilte seg. Det er akkurat det som kommer fram i videoen. Det er Pink som synger, selv om det som oftest ser ut som det er den lille jenta siden hun mimer med Pinks stemme. Noen ganger synger de samtidig. Artisten er med i musikkvideoen hele tiden. 

Musikkvideoen foregår i ett mørkt, trist og stort hus.  Det er veldig sammenheng mellom miljø, tekst og sangtekst. Huset filmen blir spilt inn, får ekstra fram hvor trist det er i familien vi hører om. Det som fanger min oppmerksomhet i musikkvideoen er den lille jenta. Hun ser så trist ut, og det skaper ekstra oppmerksomhet når hun synger med en sterk damestemme. Det er en veldig trist stemning i både teksten og filmen fra start til slutt. Pink og den lille jenta bruker begge de samme, triste klærne. Det symboliserer at de begge synes dette er trist, og at de gjerne skulle vært foruten begge to. Det blir brukt mye zooming. Kameraet filmer fram og tilbake på Pink og jenta. Når jenta synger blir det ofte froskeperspektiv. Jeg synes denne filmen var veldig bra. Musikkvideoen var veldig trist, og man fikk en veldig medfølelse til den lille jenta som synger om at hun ikke ønsker at foreldrene skal skilles. Musikkvideoen passet utrolig bra til sangteksten, og jeg synes filmen forsterket betydningen til sangen. Videoen forteller oss at Pink hadde en vanskelig oppvekst, og tok skillsmissen mellom foreldrene veldig tungt. 



mandag 17. januar 2011

Den hemmelege hagen

Torsdag 17. november var klassen og så den hemmelge hagen på Det Norske Teateret. Jeg synes dette var ett veldig bra skuespill. Det var veldig mange flinke skuespillere, musikk, kostymer og historien var morsom å følge med på. Skuespillet var mye bedre enn forventningene jeg hadde til dette skuespillet.

søndag 14. november 2010

Filmanalyse - Mannen som elsket yngve

Filmen "Mannen som Elsket Yngve" er basert på romanen "Mannen som elsket Yngve" som Tore Renberg ga ut i 2003. Denne filmen ble produsert av produksjonsselskapet Motlys, og produsenten var Yngve Sæther.  Mannen som skrev manuskriptet var Tore Renberg. 12.02.07 begynte opptakene av filmen, og opptakene endte 30.03.07. Filmens premiere var den 15.02.08. "Mannen som elsket Yngve" er  spilt inn i Stavanger, Norge. Filmen varer i 1 time og 39 minutter.


I filmen blir vi tatt  tilbake til 1989, da muren i Berlin falt, og kommunismen brøt sammen i Europa. Vi ble kjent med Jarle Klepp som ble spilt av Rolf K. Larsen. Han er en tenåring som sliter med å finne ut av hvem han er. Jarle blir god venn med Helge, som interesserer seg sterkt i politikk og rock musikk. Sammen stifter de ett band, "Mathias Rust Band" og får med seg Cathrine, som etter hvert blir sammen med Jarle.  Det ser ut som alt går bra for Jarle, helt til en ny gutt begynner i klassen, Yngve. Han snur verden rundt for Jarle. Jarle blir forelsket i to på en gang.


I filmen får man et bilde av hvordan ungdomssituasjonen i Norge på 80-90 tallet var. Det var sterke meninger blant folk, og ungdommene engasjerte seg sterkt. Filmen er humoristisk og samfunnsorientert. Å være homofil på 80-tallet var ingen lett sak. Dette virker som et problem for Jarle, som sliter med å finne seg selv. Filmen er veldig bra laget, man ønsker og se mer hele tiden. Man får en medfølelse og sympati for personen i filmen, og det er også lett å kjenne seg igjen i noen av rollene. Regissøren har brukt ganske nye skuespillere, som spiller rollene sine godt. Filmen slutter veldig åpent, som gjør at seerne selv kan bestemme hvordan de selv vil tolke det.
Kilder: